Fan vilket liv de för.
Jag har aldrig haft mycket till övers för ungdomar. Inte ens då jag själv var ungdom.
I synnerhet inte då.
I alla fall: Vi har hälsat på Lillill och överlämnat gåvor till hennes födelsedag. (Precis som de tre vise männen). Vi har åkt skridskor, gått på mega coop och på Outland. Det är himla trevligt på outland. Jag köpte Tigerman med Nick Harkaway, den är kanon. Jag gillade The Gone-AwayWorld men inte Angelmaker som kom efter så naturligtvis tvekade jag först men det hade jag inte alls behövt, men skulle jag kunnat veta det?

Nu är det slut på Norge och tåget har för länge sedan passerat gränsen mot Sverige och snart kanske det finns sammanhängande täckning tillräckligt för att jag ska våga mig ut och köra lite Hearthstone.
Jag gillar inte ungdomar, men jag gillar att åka tāg.
Man får ta det onda med det goda.
I alla fall: Med oss i lasten har vi en hel del lomper (the tortillas of Norway) vi köpt med oss, då de inte finns att köpa i Sverige:
Lompe/lefse
Sverige har ikke noe som kan sidestilles med lomper eller lefser. Når man spiser pølser, er det bare pølsebrød man kan velge. Det vil si, man velger ikke pølsebrød, det blir brød automatisk. Det nermeste svenskene kommer lomper og lefser er “tunnbrød” som enten er som et tynt knekkebrød (hardt tunnbrød) eller som en veldig tjukk lefse (mykt tunnbrød), og da brukes det i steden for brødskiver.
Senare, på helgen som kommer, hälsar morsan på, och hon kommer att smälla av då vi bjuder på lomper, för de består till ca 83% av potatis och det är det bästa hon vet (efter mig).
Tusen takk for link til min blog post – morsomt å lese!